Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

verb

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
Eksempel
- A-laget ble diskvalifisert i stafetten
gjøre uskikket
Eksempel
- med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
- fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget

substantiv hankjønn eller hunkjønn

disˊkvalifisering; diskvalifiseˊring

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

substantiv hankjønn

disˊkvalifikasjon; diskvalifikasjoˊn

det å diskvalifisere eller bli diskvalifisert;

verb

disˊkvalifisere; diskvalifiseˊre

stengje ute frå idrettstevlingar eller frådømme nokon ein idrettsprestasjon på grunn av regelbrot;
diske (2
Døme
- diskvalifisere NN i to år for doping;
- laget vart diskvalifisert i stafetten
gjere uskikka
Døme
- avgjerda om å diskvalifisere han var korrekt;
- fortida hennar diskvalifiserer henne for dette oppdraget